Korte ansettelsesforhold, kanditater som gambler på fravær av referansesjekk, og ikke minst hvite løgner. Ser vi en skummel trend bli enda mer markant? Konkurransen er stor om de beste selgerkanditatene. Terskelen for å tape gullkanditatene til en av de mange konkurrentene er lav. Har man ikke sosial intelligens, tilstrekkelige salgskunnskaper eller mangler evnen til å sette seg inn i behov, og ønsker hos intervjuobjektet? I så fall kan man ikke kalle seg en fullverdig rekrutterer.

På lik linje med en fagblogg hvor en typisk skriver pensumrelaterte innlegg i takt med forelesningsplanen, liker jeg personlig å skrive innlegg relatert til det jeg driver med, og interesser meg for ved handlingsøyeblikket.

Etter å ha hatt et spennende halvår som deltidsrekrutterer i Success Marketing AS, har jeg utviklet meg videre innenfor salg, HR og rekruttering. Rekruttering i salgsbransjen består tross alt av selgende roller.   

Hva har jeg sett etter noen titalls intervjuer?

Følgende fire punkter er hva jeg har observert, og disse skal formidles. Jeg har ikke fokusert på mulige løsninger, for det er det skrevet masse om fra før,  av svært dyktige HR-folk og andre ledere – med lang fartstid i bransjen! 

«Korte ansettelsesforhold, kanditater som gambler på fravær av referansesjekk, og ikke minst hvite løgner. Ser vi en skummel trend bli enda mer markant?» 

1. Korte ansettelsesforhold

La oss håpe at dette ikke smittes over på fremtidige ledere, og dermed skaper (for sent?) en ond sirkel. Jeg snakker selvfølgelig om jobbsøkere som har jobbet 1 måned her, 2 måneder der og 2 måneder et annet sted. Man kan jo undres over hvor ønsket om lojalitet og moral har tatt veien.

Når de blir konfrontert med dette, er svaret gjerne at de ville prøve litt forskjellig. De lyktes jo så bra på kort tid under hvert arbeidsforhold. De fikk altså ikke nok utfordring i løpet av noen korte måneder..? Varsellampene bør ringe her og en referansesjekk vil fort avdekke, og bekrefte magefølelsen.

Med det sagt, har man også de som gjør en knalljobb, men er i et stadium i livene sine hvor de forsøker iherdig å finne sin karrierèvei. Da kan det faktisk være hensiktsmessig å bytte jobb mer frekvent. Som Stordalen uttalte: «slutt oftere!».

Dog er dette svært unntaksvis, fikk jeg erfare. 

2. Hvite løgner og håpløse unnskyldninger

Ombestemmer seg etter kontrakt er skrevet. Salg virker skremmende, og i stedet for å hoppe ut av komfortsonen ved å utfordre seg selv med nye arbeidsoppgaver, ringes det inn med en sinnsyk historie. De kan fortelle at de brått havnet på sykehus med alvorlige skader, men gleder seg til å komme i gang når helsen er intakt. Man hører aldri noe mer fra nevnte. Og det er ikke på grunn av varige skader. Det er fordi de takket ja til en annen stilling. Man skal ikke «skimse» av dette. Livskriser forekommer. 

Derimot: Det er en ting jeg undres over. Man tørr å møte opp til intervjuet, men ikke å fortelle at man ikke ønsker stillingen. Jeg har hørt og sett opp til flere tilfeller av dette. Man skal være sjeleglad for at det ikke ble kastet bort mer tid på vedkommende. Et potensielt utbrudd av ukultur på arbeidsplassen er herved eliminert. Her snakkes det riktignok om et ekstremtilfelle hva angår en feilrekruttering.

3. Gambler på at man ikke ringer referanser

Basert på egen erfaring, var det noen som gjorde et kjempebra intervju. De ble ikke avslørt før en hadde  hadde utsatt kandidaten for kognitiv testing, rettet mot tidligere arbeidsforhold. Dette medførte typisk at oppstartsdatoer, måneder og selv år, stokket seg selv i mellom.

Nervøsitet hos intervjuobjekt kan selvfølgelig ha vært medvirkende, men magefølelsen bør ikke undervurderes. Ta for all del en referansesjekk. Det å glemme det èn gang, kan i beste fall resultere i dårlig stemning hos salgsleder (jeg snakker selvfølgelig ikke av egen erfaring..). Kan du forestille deg konsekvensene for bedriften, dersom dette skjer med jevne mellomrom? Ikke rart det kan bli gjennomtrekk. 

4. «Blir du lurt av jobbsøkerne?»

Som en fjerde observasjon har man fenomenet rekrutteringsbloggen nylig tok for seg: «Store øyne, et hjertelig smil og velformulerte setninger».  Kanskje var denne kandidaten mindre reflektert i sine svar, enn de andre. Likevel ble man såpass sjarmert at en føler en sitter med selve gullfuglen. Selv en erfaren rekrutterer kan ta feil valg på bakgrunn av dette. Jeg vet med sikkerhet at jeg selv har gått på denne.

(Innlegget fortsetter under bildet).

Varsellampene bør ringe fort ved disse punktene. Tar man ikke disse på alvor, vil man i ytterste konsekvens ende opp med feilansettelser som koster bedriften mye. Ved siden av tapte kroner, snakker jeg om tap i form av de viktigste kjernene i et selskap: Tid og ressursbruk!

Feilansettelser er kostbart

En velkjent undersøkelse gjort på feilrekrutteringer er PAMA-rapporten, utført av Prooffice-gruppen, og publisert av docplayer i 2011. Denne tok for seg mer enn 2000 ledere, og arbeidstakere i det norske næringsliv. I rapporten kom de frem til at en feilansettelse kan koste en bedrift over èn million kroner.

Rapporten peker bla. på at kun en brøkdel av ledere i norsk næringsliv er klar over de faktiske kostnadene. På samme tid tapes det milliarder av kroner på feilansettelser. Lite tyder på at trenden skal snu. Kanskje er robotene løsningen?

Trolig er kostnadsbilde noe annerledes i salgsbransjen, siden man i større grad jobber på ren provisjonslønn. Uansett bransje eller sektor: Tid er penger. Høyt gjennomtrekket i nevnte profesjon er ei heller noe nytt fenomen. Likevel:

«Er det rart man ønsker å spekulere litt rundt sine observasjoner, når ytterligere forskning innenfor emnet kan avklare årsaker, og hjelpe et mangfold bedrifter i å spare store utgifter?»  

Fra bitter realitet, til noe mer konstruktivt

Jeg er i gang med bachelor-oppgaven, og «hint, hint»: Man skal ikke se bort i fra at turnover (gjennomtrekk), rekruttering og salgsbransjen, er 3 nøkkelord som sier noe om tematikken vi tar for oss i nevnte. Kommenter gjerne dersom du er enig eller uenig i en eller flere av mine praktiske observasjoner. Spesielt interessant er det dersom du har noen varige løsninger på ett, eller flere av observasjonene. 

Interessant emne?

Denne artikkelen tar for seg selve jobbintervjuet.