Å skrive litt businessrelatert er interessant for én gruppe lesere, litt avhengig av budskap fra hvert enkelt innlegg. Kultur på sin side griper lesemotivasjon til et langt bredere publikum. Hva er vel bedre enn å tidvis kombinere disse emnene? Innså i samme moment: Hva er vel mer mislikt av både den kulturelle og mindre kulturinteresserte allmenheten enn nettopp reklame? 

Ingen liker reklame. Ikke med mindre det er for noe en tjener på selv. Så; vi som lever i tampen av 2017, velutdannede og opplyste takket være Internett, kan ikke være like lettlurte som urtidens forbrukere? Eller…

En smule mettet?

Reklameskilt, snikreklame i filmer, brosjyrer i postkassen, e-post og ikke minst sponsede artikler på sosiale medier. Å pine deg ytterligere med en «teskje-infiltrerende» spissforklaring av selve begrepet ser jeg som overflødig.

Etter alle disse ulike former for reklameinnslag vi blir utsatt for fra vi drar på jobb til vi legger oss, må det være lov å si seg en smule forsynt. Forståelig!

På samme tid lærer vi å filtrere bort mye. I det vi saumfarer facebook, instagram og aftenposten for det nye og daglige «stoffet», legger vi kun merke til en liten prosent av alle de ørtenhundreogfemti markedsføringstriksene. Skjult fra header på topp, til credits i bunn av hver artikkel.

I det vi leser filtrerer venstre hjernehalvdel bort det som ikke skaper nok pirrende nysgjerrighet for å klikke.

Samtidig jobber høyre siden på tomgang i bakgrunnen, ventende i spenning på noe underbevisstheten skal oppleve som triggende.

Skjer dette, signalerer den videre til venstre, og til fingeren som du klikker med inn på annonsen (*CTA) på auto-pilot.

For at reklame skal påvirke, må den først som sist være synlig der målgruppen(e) er. Den primære forbruker sitter ikke lenger å leser aviser i papirformat. Ei heller reklamebrosjyrer.

I hvert fall ikke de unge! Så, hvor er de unge?

De unge er overalt!

De unge deler bilder seg selv i mellom, mens de chatter på snapchat. De unge legger ut filterfine bilder på Instagram-profilen. De unge spiser sushi. De unge har en Netflix-serie på i bakgrunnen. De unge hører på musikk. De unge spiller candycrush mens de egentlig burde lese til eksamen. Flertallet unge multitasker HELE tiden!  

Konsentrasjonen blir ergo minimal på hver av de tusener reklameinnslag vi opplever hver dag.

Forskning viser likevel at de fleste av oss er gode på multitasking, og ubevisst får med seg reklamen dersom den er godt tilpasset, kort og konsis med et tydelig budskap.

Ellers blir den filtrert bort også fra underbevisstheten-slik som de 9999 andre!

For å dra litt ren og kjær markedsføring inn i dette, rettes bedrifters fokus mer og mer mot digital markedsføring. Digital markedsføring er bredt!

Men som begrepet tilsier, dreier det seg primært om å markedsføre i takt med endringer i adferdsmønsteret til oss forbrukere ved bruk av tjenester vi har i den digitale tidsalder.

Facebook, snapchat og Instagram brukes flere timer daglig. Det er dermed kritisk for en bedrift som er avhengig av å generere leads, å være synlig nettopp her.

Inbound marketing

Og med digital markedsføring kommer det stadig mer benyttede «inbound marketing»-uttrykket inn. Det handler i all hovedsak om å tiltrekke prospektet til deg – for så å frivillig bli omgjort til kunde dersom selgerne trekker i de riktige tråden.

Ikke omvendt slik som i gamledager med oppsøkende og kalde kunder gjennom dørsalg og telemarketing.

Du som meg overser det meste av reklame dere blir eksponert for. Hvem gjør ikke det? Har du søkt opp noe på google, vil algoritmene briljere i all sin prakt.

Ved neste søkerunde vil du finne en enda bedre side med kunnskapsflyt på høyt nivå som veldig sannsynlig vil ha en en boks for e-postinformasjon.

Teksten vil være som følger: registrer din e-post for en gratis e-bok for mer av det du lurer på!».

Gjør man research rundt noe, vil mer og troverdig tilbud for mer informasjon ofte appellere. Vi blir «triggerhappy», og vipps har en e-bok-tilbyder fått en ny lead. Du har fått mer kunnskap i retur. Vinn-vinn.

Er dette en kjip måte å være i kontakt med en salgsbedrift? Sjelden.

Det verste som kan skje videre er at du nå med jevne mellomrom vil motta noen flere e-poster med enda mer nyttig informasjon innenfor det du søkte etter fra starten av. Kjipt? Nei. 

Dere var kanskje ikke klar over disse moderne salgsprosessene? Du var nok det, men neppe bevisst på det. De færreste er jo det.

Mer forsiktig, men også mer effektiv 

Den moderne forbruker er mer kjøpevillig enn noen gang, men samtidig lei reklame. Takket være teknologi har vi dag komplekse metoder som innebærer strukturerte,  og effektive markedsføringstrategier som skaper nok tillit og glede, til at den mest «mettede» forbruker gledelig blir med. 

Denne moderne formen for markedsføring er mer forsiktig i sin tilstedeværelse. Ergo angriper den mer effektivt. Kom ikke her å si at du aldri har registret deg for å få en e-bok innenfor et emne du interesser deg for? Det kan være svært positivt.

Det som irriterer forbrukerne er snikreklamene som dukker opp til tross for ad-block aktivert i nettleseren. Du kjenner deg selvfølgelig igjen. Jeg skal ærlig innrømme at dette bidro til at jeg en gang returnerte nettbutikken, og bestilte produktet i etterkant.

I retrospekt ser jeg at dette skyldes mer frustrasjon, enn god markedsføring. En markedsføringstrategi som ikke lenger er  bærekraftig. 

Moderne markedsføring er et resultat og konsekvens av endrede vaner hos oss forbrukere. Påvirket av reklame? Moderne markedsføring «closer» oss ubevisst. Om ikke mer påvirket, så i hvert fall like påvirket som før. 

Næringslivet går i riktig retning, for konklusjonen er positiv for både forbruker og bedrift: Dersom markedsføringen utføres på et behagelig plan for begge parter, vil den være svært effektiv. Dette i 2017 – året der forbrukerne er opplyste som aldri før.

Kjære bedrifter: be om e-post i bytte mot nyttig informasjon!

Med vennlig hilsen

Terje Lyshaug Melbye

Kilder:

• Reklamen du ikke ser, men blir påvirket av

Lese flere saker relatert til næringslivet? 

Fleksitid eller 100% fri etter kl. 16:00?

Den innovative, men late generasjonen?