«At the moment, Norway has more official think-tanks and innovation incubators than entrepreneurship and disruption» lød det i fra Finansbibelen etter at det årlige Oslo Innovation Week var over for røfflig en måned siden.  

En helt vanlig «natt til mandag» for snart 4 uker siden, slet jeg med å sove. Skummet gjennom ulik lesestoff på blant annet LinkedIn og DN. Midt i seansen dukket det opp betalt reklame i notificationmenyen. I halvveis søvne åpnet jeg denne. Hva var budskapet?

Den fokuserte på viktigheten av å direkte møte og handle hos våre lokale helter. Med lokale helter mener jeg kjede-uavhengige lokalbutikker. Representert av blant annet skreddere, skomakere, bønder og ulike verksted.

Disse er utrydningstruede, noe som er trist siden disse er med på å skape kultur og trivsel i både bygd og storby. Ikke ta disse for gitt! Hvorfor? Det sier seg vel selv. Hvis ikke, er det ekstra viktig at jeg kommer frem til «hvorfor» i løpet av innlegget.  

Har millennium* noe å lære av «baby boom»**?

Bob Dylan fikk for kort tid siden Nobels Fredspris i litteratur. Hvorfor nevner jeg han? Først og fremst fordi jeg er fan. Ikke av hans mørke verdensbilde, men av musikken. De rebelske, men likefullt vakre tekstene. Han nevnes også fordi han er fra baby boom-generasjonen. 

På sekstitallet, da baby boom-generasjonen var unge, hadde de noe å kjempe for. Noe å være rebelsk over. Bob Dylan var deres generasjonens stemme – til tross for at han gang på gang nekter for det selv. Det er likevel en annen historie.

Selv om dere hadde den anspente, men samtidig interessante politikkbilde som flere unge i dag er misunnelige på, hadde dere ikke samme velstand som vi har i dag. Dere hadde blant annet ikke Internett, som er en vanvittig kilde for informasjon, innovasjon og utvikling!

Likevel startet det opp flere bedrifter og nyskapende ideer satt i drift og «action» på denne tiden både i USA, Norge og stort sett overalt ellers i Europa også.

Til stor kontrast mot det magre vi ser av bedriftsetableringer blant unge her til lands, i året 2016. Det er med andre ikke Internett som er kritisk for å starte noe nytt. 

Hva ser vi i dag?

Er det risiko som skremmer unge fra entreprenørskap? Det norske næringslivet har innovasjonen på plass, men hvor i alle dager gjemmer gründerne seg?

En skulle nesten tro den norske stat hadde fordelt halvparten av det årlige statsbudsjett til «nyskapning». Er ideen så lite som et snev av grønn, vil du garantert få støtte fra rause Innovasjon Norge.

Dette er den gylne tid for oss unge å vise oss frem. Nei, vent! Ikke bare vise seg frem, men også for å stolt bevitne sin ide bli til en forretningsvirksomhet. Eller hva? Men hvor mye nytt skjer i norsk næringsliv, utenom ideklekking? Lite handling utover dette. 

Norge som nasjon har ikke vært i alvorlig motbør siden krigen sluttet i førtifem. Vi har bygd opp Norges-økonomien av blant annet olje og fiskerinæringen. Det burde ikke være politisk eller økonomisk usikkerhet som hindrer oss i å være entreprenører? 

Likevel virker oljerikdommen å ha gjort oss late. Som igjen har dempet gnisten til å skape noe. Mest sannsynlig fordi vi vet at vi kan leve et godt liv med relativt uavhengig økonomi uten å gründe. Dessuten slipper en ekstra hardt arbeid, og risiko. Trygt? Ja. Bidrag til samfunn og fremtid? Joda. 

Ingen er mer innflytelsesrike enn mektige stemmer

Når vi først har dratt en gammel rocker inn, kan en forsåvidt også ta med en veteran innen rap. En av verdens aller mest innflytelsesrike individer og ikke overraskende, selverklært geni og multitalent. Jeg snakker selvfølgelig om, Kanye West.

Kanye mener at mobbing og det som folk flest forbinder med kapitalisme, ikke vil eksistere etter hans død. Med dette mener han grovt sett, at ingen må lide for at andre skal seire. Kreativitet, nyskapning og kulturverdier, er det som vil prege samfunnet i fremtiden – fritt for nullsumspill.

Høres ut som en overromantisk tankegang? En kan si hva en vil om rapper og sko-designeren, men la oss håpe han har rett. Årsaken til at Dylan og West blir nevnt i denne sammenhengen vil nok noen forstå. Andre vil riste på hodet. Det er greit. Og forståelig. 

Felles for disse to artistene, er deres voldsomme autoritet i gitte situasjoner. Dylan for amerikanerne under Vietnam-krigen. West som styrer industrien av popmusikk, og muligens motebransjen om ikke for langt frem i tid.

Hva er forskjellen på Kanye, og den gjennomsnittlige Ola Nordmann fra Millennium-generasjonen? Han vokste opp i fattige kår, og er sulten på økonomisk og kulturell verdiskapning. Han er en ivrig entreprenør!

Hva trenger vi for å komme ut av komfortsonen?

Kan det ha seg slik at det verken er Internetts enorme kilde for kunnskap, eller den trygge økonomien som alene har skylden i seg selv? Kan det være kombinasjonen av disse, som har ført nåtidens unge i komfortsonen?

Vi trenger da ikke en artist som Bob Dylan for å få oss til åpne opp tankene og se ting fra et annet perspektiv. Eller er det nettopp det næringslivet trenger? Han fikk jo folk til å se lyset i en tid hvor kapitalismen fungerte. I denne konteksten kan en se på Innovasjon Norge som «lyset». 

Skulle ønske noen med en autoritær og innflytelsesrik stemme, kunne fortelle meg og min generasjon om å få rumpa vekk fra Netflix, og i stedet sette i gang bedrifter og prosjekter som kunne bli bærekraftige, og være nyttige for samfunnet forøvrig!

Jeg er tilhenger av romantisk tankegang. Jeg har likevel selvinnsikt, samt nok verdensforståelse til å vite at en enkel stemme ikke vil være sterk nok. Det må bygges motivasjon og «action» over tid – fra flere hold, og fra ulike individer. 

Derimot! For hver person som belyser et tema, vil flere eksponeres av selve temaet, og ikke minst tankene fra hver enkelt som belyser.

Tanker vil alltid spres i en eller annen grad. Word of Mouth (WoM), også kalt jungeltelegrafen skal som med alle andre temaer, heller ikke undervurderes her. 

Hva skal jeg frem til? Poenget mitt er at med så mye tenking og kreativitet, men så lite aktivitet og igangsettelse av nye ting i næringslivet, vil det i fremtiden ikke være noe annet å se enn internasjonale selskaper i Norge.

De gamle lokale heltene vil bli borte!

De gamle lokale helter vil forsvinne. Det nærmeste vi kommer norskeide butikker og selskaper i dag, vil være de utenlandske  med «.no-domene».  Kanskje dette vil være en illusjon, sterk nok for indre ro verdig?

Gode, gamle og lokale bondegårder med egenprodusert melk og kjøtt, vil sakte men sikkert bli borte. Det samme gjelder virksomheten til skomakerkjendis, Asbjørn Dagestad i Josefines Gate 2A.

Uten innovasjon og entreprenørskap, vil vi mangle lokale ressurser til å generere behovet for nok støtte til de lokale heltene i fremtiden.

Sverige er godt i gang

De siste syv tiårene har vært lite dramatiske, sett på som en nasjon. Har vi hatt noe motgang siden førtifem, må det være presset i næringslivet fra det store utland. Dette tar ikke nødvendigvis livet av folk, men den er skadelig for lokalkulturen!  

De veldig få som har klart press fra utenlandske selskaper, er dagligvarebransjen. Ingen tar de stadig mer mektige vikingene i Norges-gruppen og Reitan. Enslige, og ikke minst butikkkjeder i øvrige bransjer er for lengst utenlandseid og kjøpt.

Store kjeder som Jula og Kjell & Company er grunnlagt i Sverige.For ikke å glemme klesbutikkene: H&M, Zara og mange flere! klesbransjen er proppfull av hovedsaklig Svenske aktører.

Motivasjonen til å støtte de lokale vil alltid være til stede. Fra både privatpersoner, samfunn, og stat. Dessverre har vi allerede mistet «fotfeste» hva gjelder overlevelse av egen næring.

Forhåpentligvis vil det ikke bli verre. Utviklingen siste tiårene sier dessverre noe annet. 

Hva kan gjøres?

Flere ting kan gjøres i forsøket på å snu trenden. Men den komplette løsningen? Det sitter jeg dessverre ikke med svaret på.   

Det jeg derimot er sikker på er følgende: vi kan ikke la fremtiden hvile på dagligvarehandelen alene.    

Næringslivet fortjener å feires med jevne mellomrom! Kanskje nå mer enn noen gang? I hvert fall siden krigen. La oss begynne med å besøke de lokale i dag.

Muligens er det nettopp en tur innom disse, som skal til for å skape litt sårt nødvendig motivasjon for å risikere litt kapital for å faktisk få noe entreprenørskap ut av ideene til dagens etterhvert så innovative, unge og lovende?

Er forfatter av dette innlegget noe bedre selv? Har jeg gründet noe enda? Ikke annet enn denne bloggen. Jeg mangler kapitalen, men håper virkelig å gjøre det på egenhånd om ikke for langt frem i tid! 

Lese mer? Opptatt av fleksitid i næringslivet? Fleksitid eller 100% fri etter kl. 16:00?

Få innblikk i hvordan den moderne reklame og markedsføringbransjen operer: Reklame påvirker deg mer enn noensinne!

*Baby boom = generasjonen som ble født i etterkrigstiden (født 1946-64).

**Millennium = I Norge omtalt som oljebarna (født: tidlig 80-tallet til årtusenskiftet). Etterkommere av generasjon X.